Å Entelios-pod’en

Det pågår en energirevolusjon ved landets sykehus. På få år har de gått fra å «bare» være landets største ikke-industrielle innkjøper av strøm til å være svært innovative på energifronten. Takket være aktiv forvaltning og prissikring har kostnader til strøm blitt redusert med godt over 1 milliard kroner på bare fem år. Det har frigjort midler til bl.a. en enda bedre pasientbehandling.

- Helseforetakene bruker ca. 887 GWh i året. Vi gjør nå det vi kan for å optimalisere energimiksen og realisere potensialet i vår portefølje. Det pågår f.eks. et svært spennende pilotprosjekt ved St. Olavs Hospital. Her inngår de store generatorene for nødstrøm i balansemarkedet. Det genererte inntekter på over 2 millioner kroner bare i første kvartal i år. Sett at alle sykehus i landet gjør det samme, dekker det 10 prosent av Statnetts årlige behov for fleksibilitetskraft. Vi ønsker å ta et utvidet samfunnsansvar uten at det går på bekostning av sykehusenes behov for og krav til forutsigbar energitilførsel – og priser, sier Bård Skage, senior prosjektleder i Sykehusinnkjøp HF.

Svein Tore Holsether styrer milliardkonsernet Yara med 18.000 ansatte og virksomhet i 60 land. Selskapet er et ledende globalt gjødselselskap som sørger for mat til verdens befolkning på en ansvarlig og bærekraftig måte.

I en tid med stor geopolitisk uro, er Holsether tydelig på hvor viktig det er å ha tilgang på nok og rimeligst mulig energi.

- Hva er Norges plan? Hvordan skal Norge sikre nok kraft til både datasentre, forsvarsindustri, kjemisk industri og annet næringsliv? Hvordan sikre at privat kapital finnes og investeres i Norge? Hvordan skal vi sikre at norsk næringsliv har tilgang til kvalifisert og kompetent arbeidskraft, spør Holsether?

Noe av svaret hans er at nettopp nå er det viktig at vi både øker tempoet i utbyggingen av fornybar kraftproduksjon og bygger robuste økonomier - både i Norge og Europa forøvrig.

- Et lønnsomt næringsliv er avgjørende for samfunnets velferd og trygghet. Vi må være tydelige overfor politikerne om hva som skal til for å sikre Norges konkurransekraft i en urolig verden, sier han.

Trumps «Liberation Day» omtales som starten på en «økonomisk atomkrig». DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland er mest bekymret for kinesiske mottiltak og de ytterligere økte amerikanske tollsatsene. USA vil uansett oppleve økt inflasjon fordi importvarer blir dyrere, og tilliten i markedet svekkes.

Mottiltakene øker risikoen for økonomisk nedtur både i USA og globalt fordi handelen kan stanse opp. Beslutningstakere møter nå stor usikkerhet. Likevel finnes muligheter for norsk næringsliv, spesielt fordi Europa satser på vekst, forsvar og infrastruktur. Dette kan gi Europa og Norge en liten opptur, som også vil holde etterspørselen etter energi og strømpriser oppe, ifølge Haugland.

Line Drange Ruud sitter i ledelsen i Å Energi Vannkraft, og var den første kvinnen som ble sjef i Drammenkraftverkets 120-årige historie. I dag er hun ansvarlig for 73 vannkraftverk som årlig produserer over 11,3 terrawatt-timer (11,3 milliarder kilowatt timer).

- Den kanskje viktigste rollen til norsk vannkraft fremover vil være å spille på lag med andre fornybare energiformer som sol og vind, både her hjemme og ute i Europa. Særlig pumpekraft, hvor man pumper vannet opp i magasinet igjen på dager med mye vind og sol som gir lave priser.

- Derfor skal vi bruke 10 milliarder kroner de neste 10 årene på å ruste opp eksisterende kraftverk blant annet med smartere teknologi for å produsere enda mer vannkraft, sier Drange Ruud.

90 prosent av all strøm som brukes i Norge i dag stammer fra innenlands vannkraftproduksjon.

1. oktober 2024 ble det innført et regelverk som påbyr norske bedrifter med et årlig strømforbruk på 2,5 millioner kilowatt timer (2,5 GWh) eller mer å kartlegge energikonsumet sitt. Dette må utføres innen to år, og senest ett år etter kartleggingen er avsluttet, skal bedriften ha utarbeidet en gjennomføringsplan basert på de tiltakene som ble identifisert.

Erland Åmot er avdelingsleder for energitjenester i Bravida. Han sier norske bedrifter kan spare mye strøm – og penger – på å kartlegge og implementere energieffektiviseringstiltak.

- Det er ikke uvanlig at vi ser en reduksjon i strømforbruket på 40-50 prosent i de selskapene hvor potensialet er størst. Potensialet i energieffektivisering i næringsbygg frem til 2050 er anslått til å utgjøre 40 TWh (terrawatt timer). Enova kan dekke inntil 30 prosent av kostnadene til kartlegging og maksimalt 10 millioner til energieffektiviseringstilltak.

Hvordan vil «Norgespris» påvirke strømprisen for næringslivet?

- Norsk næringsliv må belage seg på at forslaget om «Norgespris» vil gi dyrere strøm fremover. Det å subsidiere husholdningenes strømforbruk, vil antakelig øke forbruket som igjen vil øke prisen på strømmen bedriftene må betale. Til syvende og sist vil virksomhetene måtte øke prisen på sine varer og tjenester som følge av dette. At det igjen kan bidra til å trekke opp prisstigningen kan det ikke være noe tvil om, sier Nils-Henrik von der Fehr som er økonomiprofessor ved Universitetet i Oslo. Professoren peker samtidig på at et mulig positiv utfall er at bedriftene kan spare enda mer på å innføre energieffektive løsninger siden «Norgespris» vil føre til høyere strømpriser.

Er det mulig å konvertere en portefølje på 1000 busser og 60 ferger fra diesel til elektrisk drift?

Boreal Norge, et av landets største transportselskap, er godt på vei med transformasjonen. 200 busser og en rekke ferger går allerede på batterier. Det krever betydelige investeringer i infrastruktur, men åpner samtidig for nye inntektsstrømmer gjennom deltakelse i fleksibilitetsmarkedet.

En av konsekvensene er at for oppdragsgiverne – som ofte er det offentlige - faller kostnadene. En dieseldrevet buss har drivstoffkostnader på ca. 6 kroner pr. kilometer, mens tilsvarende for en el-buss er 1,5 kroner. Boreal har trolig kjøpt sin aller siste dieseldrevne buss.

Men selskapet bruker nå årlig 30 millioner kWh (30 GWh). Derfor er det avgjørende at de også oppnår forutsigbare og lavest mulig priser på «drivstoffet» sitt.

Erlend Solem er prosjektleder for grønn energi i Boreal. I denne episoden forteller han om mulighetene, utfordringene og gevinstene ved å elektrifisere buss- og fergeflåten i selskapet.

-Energiomstillingen vil fortsette til tross for at Trump har trukket USA ut av Paris-avtalen. Det sier Bård Standal, viseadm. direktør i Fornybar Norge i denne episoden av Å Entelios-podd’en. Her snakker han også om at EU mener Norge har fått være gratispassasjer i kraftmarkedet litt lenge nå, og at norske kommuner står foran vanskelige men viktige diskusjoner før vi ser ny vindkraftutbygging i Norge.

– Det er virkelig krevende lokalt, vi vet om kommunestyrerepresentanter som stemte for utbygging har fått kastet ungene sine ut av idrettslaget. Men jeg tror vi kanse en ketchup-effekt hva gjelder utbygging av landbasert vindkraft etter hvert nå, sier Standal.

«- Det er litt ironisk at Regjeringen sprenges på en torsdag etter uenighet om innføring av et energidirektiv om energieffektivisering, og på fredag går rest-regjeringen inn for fastspris som ikke insentiverer for energieffektivisering».

Det sier Bård Standal, viseadm. direktør i Fornybar Norge, i denne korte spesialepisoden om forslaget fra regjeringen om å innføre valgfri fastpris på 40 øre per kilo­wattime for personkunder, kalt «Norgespris». Dersom det ikke finnes et prisinsitament for bruk vil det i så fall utløse effekt-utfordringer med de konsekvenser det kan få for bedriftsmarkedet?

- Jeg frykter at politikerne gjennom valgkampen bidrar til en ytterligere polarisert kraftdebatt, sier konsernsjef Steffen Syvertsen i Å Energi. Han peker på at det er flere år siden Energikommisjonen lanserte mantraet «Mer av alt raskere», og at det eksisterer en tverrpolitisk enighet om behovet for mer kraft og mer nett. Samtidig bygges det nå mindre fornybar energiproduksjon enn noensinne i Norge.

I Europa derimot akselererer energiomstillingen, og fornybar energiproduksjon stod for over 50 prosent av all produksjon i 2024. Syvertsen etterlyser et bredt energipolitisk forlik, og håper det blir bygget mye mer fornybar energi også i Norge. Gitt den geopolitiske situasjonen vil det gjøre oss mindre sårbare, samtidig som vi kan samarbeide enda tettere med landene rundt oss.

Russland fortsetter i den tredje krigsvinteren sin målrettede ødeleggelse av ukrainsk energiinfrastruktur. Alt fra vanndemninger til kraftverk, trafostasjoner og linjer angripes.

I Norge utgjør ifølge NVE vannkraft hele 86 prosent av vår samlede kapasitet innen produksjon av elektrisitet. Flere av landets store nettselskaper har nå tatt til orde for at «vi må forberede oss på krig» gitt selskapenes samfunnsansvar både i fred, i krise og i krig.

Hvor sårbart er egentlig det norske kraftsystemet for sabotasjehandlinger og i verste fall krig?

Oberstløytnant Palle Ydstebø deler i denne episoden tanker om hvilke deler av det norske kraftsystemet som virker mest utsatt, hvordan en fremmed makt potensielt kan forsøke å svekke dette og hva som gjøres for å redusere et mulig skadeomfang i størst mulig grad.

Landets største dagligvareaktør, NorgesGruppen, har som mål å være klimanøytrale allerede i 2030.

Bare siden 2019 har konsernet redusert sine klimagassutslipp med 22 prosent. Hvordan har de lykkes med det når selskapet har vokst i samme periode?

En av bærebjelkene har vært å redusere energikonsumet så mye som mulig. Derfor har man i mange år investert betydelige beløp i blant annet egenproduksjon av vann-, vind- og solkraft.

Det har gitt resultater. Mellom 2011 og 2017 reduserte 680 butikker sitt energiforbruk med 31 millioner kWh. Det tilsvarer årsforbruket til 1200 eneboliger.

Men er det bare veltrimmede milliardkonsern med store bærekraftbudsjetter som kan oppnå så gode resultater?

I denne episoden gir bærekraftdirektør Signe Bunkholt Sæter også råd til hvordan mindre virksomheter kan lykkes med å realisere sitt potensial.

Ifølge Statkraft er vindkraft verdens hurtigst voksende energiform. Men i Norge er situasjonen ganske annerledes.

For tre år siden ble 225 vindturbiner oppført her i landet. I 2022 var tallet 6, i 2023 kun 5. I år er det ikke oppført en eneste ny vindturbin i Norge.

Det stormer rundt landvindprosjekter i Norge. I denne episoden møter vi næringspolitisk rådgiver Tuva Kvåle i Fornybar Norge som gir innsikt både rundt fakta, myter og fremtiden til norsk landvindproduksjon.

I fjor produserte landvind 10 prosent av all kraft her i landet, en energiform som i 2050 anslås vil være verdens nest største kilde til kraftproduksjon. Kan motvind snu til medvind for norsk landvindproduksjon?

Erik Feldt: CSRD kan svekke bedriftenes – og Europas – konkurransekraft

Nye EU-direktiver pålegger styrene i 2000 norske virksomheter å rapportere inn hvor mye utslipp de genererer i hele sin verdikjede i 2025.

I 2026 omfatter dette 5000 selskaper i Norge. Dette som et grep for å redusere utslippene, innfri klimamålsettingene og akselerere det grønne skiftet.

Erik Feldt, partner i det svenske selskapet Forever Sustainable og leder av avdelingen Sustainable Finance, er en av Nordens fremste eksperter på dette området.

- De nye direktivene kommer til å bli så tidkrevende og kostbare at mange selskaper nok vil måtte øke prisen på produktene sine. Det kan igjen svekke konkurransekraften både til virksomheten isolert sett men også til Europa gitt at mange konkurrerer med aktører i lavkostområder som ikke omfattes av EU-direktivene.

I samtale nummer to med Sunniva Rose i Norsk Kjernekraft AS utfordres hun på noen av de vanligste motargumentene knyttet til kjernekraft. Rose, som har en doktorgrad i kjerne- og energifysikk, argumenterer rundt alt fra arealbehov, sikkerhet og avfallshåndtering til lagring, halveringstid og strålefare. Et regjeringsoppnevnt utvalg skal innen 1. april 2026 fremlegge sin vurdering knyttet til eventuell etablering av kjernekraft i Norge. Hva den rapporten konkluderer med er usikkert, men det som er garantert er at i denne episoden gir den engasjerte kjernekraftambassadøren et lynkurs i kjernekraft som er vel verdt å lytte til.

I denne episoden møter du Sunniva Rose, kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft AS. Hun er en av frontfigurene i debatten om hvorvidt kjernekraft har en plass i den norske energimiksen. Med en doktorgrad i kjerne- og energifysikk fra Universitetet i Oslo møter hun myter med kunnskap og fakta, og har på kort tid posisjonert kjernekraft som et alternativ for å både sikre Norge nok kraft i årene som kommer og at vi når klimamålene vi har forpliktet oss til.

Timingen er sjelden god. Statnett har stipulert at energiforbruket i Norge vil utgjøre 260 TWh årlig i 2050. Det er opp 85 % sammenlignet med 2022-nivået. Samtidig går utbyggingen av fornybar energi på lavgir i Norge. De siste to årene har kjernekraft fått massiv oppmerksomhet her hjemme, og selv Energidepartementet har foretatt en helomvending etter å inntil nylig ha vært tydelig mot kjernekraft. Et regjeringsoppnevnt utvalg skal innen 1. april 2026 fremlegge sin vurdering om en eventuell etablering av kjernekraft i Norge.

Hva skyldes den plutselige interessen for kjernekraft i en nasjon som i 100 år primært har investert i vannkraftproduksjon? Onde tunger hevder det er et resultat av at vindkraftutbygging på land er så konfliktfylt. Uavhengig av det, er det et faktum at EUs vitenskapspanel har konkludert med at kjernekraft både er den mest klimavennlige, mest naturvennlige, mest miljøvennlige og den tryggeste energikilden vi har. En liten, moderne reaktor som produserer 2,5 TWh årlig krever ikke mer plass enn Ullevål stadion. Da er den ytre sikkerhetssonen inkludert. Lær mer om hvilke utfordringer og muligheter kjernekraftteknologien representerer i denne første av to episoder med Sunniva Rose.

Møt Tom Darell, adm. direktør i en av de tre store kraftbørsene i Europa. I fjor var det 30 år siden selskapet ble etablert som følge av den nye energilovgivningen Norge innførte. Den gang het selskapet Statnett Marked, og var faktisk verdens første kraftbørs.

I dag er Nord Pool en hjørnestein i det europeiske energisamarbeidet. Selskapet omsatte i fjor 1030 TWH, og spiller en avgjørende rolle i å fremme konkurranse, pristransparens, effektive elektrisitetsmarkeder samt til å fremskynde den stadig viktigere integreringen av fornybar energi i markedet.

Mange mener mye om hvorvidt kraft produsert i Norge skal være en del av et internasjonalt energimarked. – Særlig slik det er nå har Norge alt å tjene på å være integrert i det europeiske energisamarbeidet. Mye uregulerbar kraft fra Europa tilflyter oss, noe som periodevis gir lave priser. Samtidig har vi vannkraften i et omfang Europa ikke har. Norge kommer til å dra mer nytte fremover av at det bygges mye fornybart ute i Europa samtidig som det her hjemme i praksis ikke har tilkommet ny kapasitet av særlig omfang siden 2021. Systemet fungerer, og for virksomheter i Norge betyr det billigere import, sier Darell.

- Energiomstillingen er godt i gang, men det går for sakte. Samtidig er spørsmålet om massiv utbygging av fornybar energiproduksjon er den eneste løsningen? Jeg forstår at næringslivet står i et dilemma hvor fokus på kvartalsrapporter prioriteres fremfor barnebarnas ve og vel. Men jeg frykter at all den fornybare energien som skal produseres ikke vil erstatte fossile energikilder, men bli forbrukt i tillegg. Derfor bør vi ha en bredere diskusjon om Norges reelle og faktiske kraftbehov. I tillegg må vi effektivisere og økonomisere energibruken blant annet av hensyn til naturressurser og klimaeffektene vi nå ser. Bedriftene vil kunne realisere store gevinster hvis man er tidlig ute med energieffektivisering og energiomlegging, sier professor Dag O. Hessen.

Statnett mener det kan oppstå et kraftunderskudd i Norge i 2027. Nettet er allerede fullt i enkelte områder, og bedriftenes innmeldte behov for mer kraft vil ikke kunne imøtekommes.

Det vil blant annet utfordre næringslivets verdiskaping og sysselsetting. I denne episoden peker Høyres næringspolitiske talsperson Nikolai Astrup og viseadm. direktør Bård Standal i Fornybar Norge både på de viktigste årsakene til at vi er for sent ute til å dekke kraftbehovet næringslivet allerede har meldt, og hva som kan gjøres for å øke tempoet i utbyggingen.

Dagligvaregiganten arbeider aktivt med å redusere strømforbruket i sine 1200 butikker. Møt Petter Arnestad, prosjektleder ENØK i Coop, fortelle om hvordan de lykkes med å redusere energikonsumet med 30-50 prosent når de oppgraderer anlegg eller bygger nye butikker. Og på det enorme sentrallageret på 85.000 m2 ved Gardermoen, har Coop investert 100 millioner i ulike energitiltak. Et av disse er etableringen av 8200 solcellepaneler som produserer 2,8 millioner kWh i året. Selskapet har også generert inntektsstrømmer gjennom fornybare energiløsninger, eksempelvis ved at lageret leverer spillvarme som varmer opp Oslo Lufthavn.