Halden har hatt en atomreaktor midt i byen i over 60 år – og det bor faktisk folk rett over den. Hva gjør det med et lokalsamfunn? Og hvordan påvirker det synet på kjernekraft i dag?
I denne episoden har jeg besøk av Halden-ordfører Fredrik Holm (H). Vi snakker om hvordan Haldenreaktoren preget byen, hvilke ringvirkninger forskningsmiljøet ga, og hvorfor Halden allerede i 2020 ønsket å være med i prosessen rundt et permanent lager (deponi) for radioaktivt avfall. Og ja – Fredrik lærer meg også å si att-omen på ordentlig haldensisk.
Vi går innom hvordan Norge bygde opp nukleær kompetanse på 50- og 60-tallet, brukte den til å bli verdensledende innen olje og gass, og nå kanskje står foran en situasjon der mye av den samme kompetansen kan «sirkulere tilbake» til kjernekraft igjen. Holm mener dette kan bli en stor mulighet – både for næringslivet og for lokalsamfunn som Halden.
En del av praten dreier seg naturlig nok om kjernekraftutvalget, som legger frem sin innstilling 8. april. Holm deler hva han forventer, hvorfor han ikke oppfatter utvalget som «fiendtlig», og hva som faktisk står på spill for kommunene. Ikke minst snakker vi om hvilke prosesser som må settes i gang etter 8. april dersom Norge skal ta kjernekraft videre i praksis – og ikke bare i debatten.
Vi snakker også om: • hvordan en kommune med trang økonomi kan se både kjernekraft og et deponi som store muligheter, ikke problemer • stemningen i Norske Kjernekraftkommuner • det myteomspunne «eksotiske avfallet» – hva det egentlig er (og ikke er) • hvordan det faktisk er å arrangere folkemøter om kjernekraftverk og deponi i lokalsamfunnet: blir folk sinte og redde, eller går det helt fint?
Og midt i alt det tekniske oppdager vi at vi deler det samme første store verdensminnet: Berlinmurens fall.
Fler avsnitt av Inn til kjernen med Sunniva Rose
Visa alla avsnitt av Inn til kjernen med Sunniva RoseInn til kjernen med Sunniva Rose med Sunniva Rose finns tillgänglig på flera plattformar. Informationen på denna sida kommer från offentliga podd-flöden.
